Vanlige plager

Vanlige plager

Hodepine og svimmelhet

Hodepine er en av våre vanligste plager, og har mange og sammensatte årsaker. Mange pasienter oppsøker kiropraktor for å finne årsaken til smertene, og finne frem til riktig behandling.

Selv om hodepine sjelden skyldes underliggende alvorlig sykdom, skal kraftig og vedvarende hodepine alltid tas på alvor. Dette er spesielt viktig hos barn, og hos personer som ikke har vært plaget tidligere. Hodepine er ofte ledsaget av andre symptomer som kvalme, ustøhet, tretthet, øresus og dårlig konsentrasjon. Mange får også en følelse av å være i dårlig form, og en manglende appetitt på livets goder. Noen blir irriterte, andre depressive og likegyldige, mens andre igjen føler seg utmattet og redde.

Utbredelse

  • 3% av befolkningen har daglig hodepine, rundt 10% minst en gang i uken
  • Bare 5% av oss har aldri hodepine, ikke engang tømmermenn
  • Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av smertestillende medikamenter for nettopp hodepine og migrene!

Har du hodepine en gang i uken blir det over 50 dager i året!
Søk hjelp før hodepinen blir en stor plage for deg. Hodepine er som alle andre smerter, kun et varsel om at noe kan være galt. Smertekilden er ofte feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd. En og samme pasient kan ha flere typer hodepine. Disse kan gå over i hverandre eller ligne på hverandre. Eksempelvis kan det starte med en spenningshodepine utløst av en hard fysisk eller psykisk belastning. Får smerten vedvare, kan nakkehodepine bli neste skritt, som igjen kan utløse migrene. Et annet eksempel er pasienten med hyppig tensjonshodepine som etter hvert utvikler kronisk medikamentindusert hodepine.

Migrene

Vanlige symptomer

Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall, til dramatiske anfall med intense smerter i opptil 2-3 døgn.  De fleste migreneanfall følger et bestemt mønster og kan inndeles i en aurafase og en smertefase.

Anfallshyppighet

  • Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken
  • Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av, som i helgen eller i starten av en ferie
  • Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
  • Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag. Pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil få migrene og anfallet er som regel over til neste dag.
  • Barn har ofte kortvarige anfall som varer i få timer

Klassisk migrene

Anfallet starter med at blodårene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 min. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og nummenhet i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diaré, uro og hjertebank. Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet. Smertene er ofte verst i tinning, panne eller bak øynene. Et anfall kan vare fra få timer til 2-3 dager og ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lysømfintlighet.

Vanlig migrene

Ved vanlig migrene kommer smertene normalt uten forvarsel som flimmer og lysglimt foran øynene. Hodesmerten er som regel jevnere fordelt enn ved klassisk migrene, men som regel halvsidige. Kvalme er mindre vanlig.

Migreneutløsende faktorer

  • Feilfunksjoner i nakke
  • Triggerpunkter i nakke- og kjevemuskulatur
  • Stress
  • Sterkt lys
  • Støy
  • Intense dufter (parfyme!)
  • Uregelmessig livsførsel
  • Manglende væskeinntak
  • Intoleranse for enkelte matvarer
  • Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet etc.

Dette kan en kiropraktor gjøre

Kiropraktisk behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og -intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet.

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsetningen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Dette kan du selv gjøre ved anfall

  • Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall
  • Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte
  • Kjøl ned pannen med kalde omslag
  • Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange
  • Medikamenter er tilgjengelig som nesespray, injeksjoner og stikkpiller hvis kvalme og oppkast forhindrer inntak av tabletter

Slik kan du selv forebygge

Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster.

  • Lev regelmessig og få nok søvn
  • Stå opp til samme tid hver dag også i helgene, gå heller å legg deg igjen senere!
  • Unngå mat og drikke som gir anfall
  • Skjerm øynene for sterkt sollys, bruk mørke solbriller
  • Unngå aktiv og/eller passiv røyking
  • Unngå sterke dufter – Parfyme kan utløse anfall

Medikamentindusert hodepine

Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste årsaker til kronisk hodepine. Eksempel på dette kan være en spenningshodepine som utløses ved hard fysisk eller psykisk belastning. Smertestillende medikamenter gir kortvarig, men god lindring. Ved lang tids bruk av slike smertedempende medikamenter kan bivirkningene gi en hodepine som kan være vel så plagsomt som den opprinnelige hodepinen.

Nakkehodepine

Kalles også for cervikogen hodepine. Smertene sitter som regel på den ene siden av hodet. Utløses ofte av ensidig bruk av nakken som for eksempel når man blir sittende med hodet i en vridd stilling over tid. Skyldes låsninger/ nedsatt bevegelighet i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken. Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller -bevegelser.

Spenningshodepine

  • Også kalt stresshodepine
  • Smertene kan gå til begge sider av hodet
  • Begynner ofte som muskelspenninger i nakke og skuldre, som sprer seg til bakhodet og frem mot pannen, og føles ofte som et stramt bånd
  • Vanligvis uten kvalme eller forvarsel
  • Ofte stressrelatert

Svimmelhet

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal. Dette kan det være mange årsaker til. Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparatet. Svimmelhet oppstår når hjernen vår oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon fra de ulike sansene våre som motstridende.

Vanlige symptomer
Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person. I medisinsk språkbruk skiller vi språklig mellom svimmelhet og vertigo: Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet, og det svartner for øynene. Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller en selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse som om man er om bord på en båt (nautisk vertigo).

Årsaker til svimmelhet
Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige. Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.

I balansesentrene i hjernestammen og lillehjernen registreres og samordnes all informasjonen fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer og får tilstrekkelig informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt. Feilfunksjoner og sykdomstilstander i ett eller flere av disse systemene kan gi opphav til svimmelhet.

Synssansen er svært viktig for balansen. Dette merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne. Motsatt blir du ofte mindre svimmel og får bedre balanse hvis du fester blikket på et fast punkt, som horisonten om bord i en båt. Hvis du har vært i en simulator har du opplevd hvor mye synsinntrykk betyr for balansen.

Balanseorganene
Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten. Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernestammen. De vanligste problemene her er:

  • Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV): Det kan dannes krystaller inne i labyrintens bueganger som skaper ”falske” signaler om at det går rundt. Kommer ofte akutt og gir kraftige svimmelhetsanfall når en skifter stilling. Anfallene ledsages av noen karakteristiske små og nesten umerkelige rykninger i øyemuskulaturen som kalles nystagmus. Kan ofte behandles enkelt, trygt og effektivt med Epley’s manøver som de fleste kiropraktorer behersker.
  • Betennelse på balansenerven (Vestibularisnevritt): Kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra for eksempel hals, bihule eller øre. Symptomene her kan være mer konstante og ikke så avhengige av hode- eller kroppsposisjon. En betennelse på balansenerven vil oftest forsvinne av seg selv etter 3-6 uker. I svært få tilfeller vil disse symptomene være plagsomme over lengre perioder.
  • Mèniéres sykdom er en plagsom og vedvarende, men ikke livstruende form for svimmelhet. Symptomene kommer i anfall med voldsom svimmelhet, lyder i det angrepne øret og hørselstap som øker under anfall. Hørselen vil etter hvert svekkes. Årsaken til lidelsen er ukjent, men sannsynligvis spiller flere faktorer en rolle; bl.a. virus, arvelige faktorer og visse typer allergi eller matvareintoleranse.

Sanseinformasjon fra hud, muskler og ledd
Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra ledd, sener og muskler i hele kroppen til balansesentrene. Små følenerver registrerer bevegelse og posisjon i alle deler av kroppen, og denne informasjonen går inn til ryggmargen og videre til hjernen.

Øverste del av nakken

Nakken er programmert til automatisk å la hodet følge sanseinntrykk fra syn og hørsel. Ser vi noe som beveger seg i synsfeltet eller hører en lyd bak oss, vil vi automatisk snu hodet for å orientere oss. Nakken er også programmert slik at vi automatisk vender hodet i kroppens bevegelsesretning. Balansesentrene får også hele tiden viktig informasjon fra leddene øverst i nakken om hodets stilling i forhold til kroppen.

Balansesystemet er helt avhengig av korrekt informasjon fra muskler og ledd øverst i nakken. Svimmelhet skyldes ofte leddlåsninger og muskelspenninger øverst i nakken.

Andre årsaker til svimmelhet:

  • Stress, uro og angsttilstander
  • Bivirkninger av medikamenter
  • Sykdommer i sentralnervesystemet
  • Sirkulasjonsproblemer
  • Høy alder

Kiropraktikk og svimmelhet
Først må kiropraktoren finne ut hvilken type svimmelhet du har. En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. Kiropraktoren vil da kunne gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Balansetrening
Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet, kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette.

Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjonen. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse  og balansetrening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått. Treningen må tilpasses graden av plager. Snakk med din kiropraktor og for å få råd.

Nakkesmerter

Nær halvparten av alle kiropraktorens pasienter oppsøker hjelp for forskjellige nakkeproblemer. Nakkens funksjoner er kompliserte og spiller en helt sentral rolle i bevegelsesapparatet. Finmekanikken i nakken består av et intrikat samspill mellom ledd, følsom dyp muskulatur og store deler av nervesystemet. Vi er derfor helt avhengig av at nakkens finmekanikk er intakt for å holde balansen, utføre presise bevegelser og orientere oss etter sanseinntrykk fra syn og hørsel.

Kiropraktisk behandling av nakkesmerter
Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Akutte nakkesmerter
Et akutt nakkekink oppstår tilsynelatende plutselig uten noe ytre årsak eller direkte skade. Ofte har kinket underliggende årsaker som har utviklet feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd over tid.

Årsaker

  • Anspenthet pga. stress, intens konsentrasjon over tid, irritasjon, støy, lysforhold m.m.Trenger du (nye) briller? Anstrenger du øynene, vil du automatisk spenne nakkemuskulaturen.
  • Ugunstige arbeidsstillinger
  • Statisk og ensidig arbeid
  • Trekk, spesielt fra ene siden (sjåfører med åpent vindu)
  • Uheldig liggestilling (sovne på sofaen)

Vanlige symptomer på nakkekink

  • Nakken låser seg plutselig og blir stiv og smertefull.
  • Kan våkne med kink om morgenen.
  • Smerten sitter ofte i et bestemt punkt i nakken
  • Hodet holdes på skakke for å unngå smerten.
  • Vanskelig å dreie på hodet eller se til siden uten og samtidig snu hele kroppen.
  • Smertene kan være intense, – umulig å løfte hodet uten å hjelpe til med armene.
  • Smertene forverres gjerne i løpet av første 1-2 dager for så å bli gradvis bedre.
  • Noen blir raskt bra. men hos andre kan stivheten vedvare i uker og måneder

Spente nakkemuskler
De fleste av oss har opplevd å ha spente nakkemuskler. Dette kan være utløst av stress, statisk og ensidig arbeid, dårlig liggestilling, langvarige påkjenninger for å nevne noe. Dette er noe som alle har opplevd, og det er helt normalt. En slik tilstand er forbigående og for de fleste medfører ikke dette noen helseproblemer.

I de tilfellene der dette ikke går over av seg selv, vil kiropraktoren være i stand til å hjelpe deg. Mange som opplever spente nakkemuskler vil også ha følgesymptomer som hodepine, svimmelhet, kvalme og uklart syn. Noen har bare ett av symptomene, mens andre kan oppleve å ha alle de forannevnte symptomene.

Hva gjør kiropraktoren?
Kiropraktoren vil alltid gjøre en grundig undersøkelse i forkant av behandling for å være sikker på at riktig diagnose er stilt. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og anvender en rekke teknikker som tar sikte på å gjenopprette normal bevegelighet og elastisitet i muskler og ledd.

Hva kan jeg selv gjøre?
Er smertene veldig intense så kan kuldepakninger på smertefullt område gi en lindrende effekt. Prøv å opprettholde så normal bevegelse som mulig selv om dette er ubehagelig. Ved smerte er det naturlig for de fleste å spenne seg ytterligere, noe som forverrer tilstanden.

Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake til normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter kan være nyttig i den akutte fasen.

Prolaps i nakken

Prolaps i nakken er ikke like vanlig som prolaps i korsryggen, og er også mer utbredt i aldersgruppen 30-50 år. Mellom hver ryggvirvel ligger det en mellomvirvelskive. I nakken er det 7 ryggvirvler, og disse kalles C1-C7. Mellom C1 og C2 er det ingen skive. Mellomvirvelskivene består av et sterkt fiberlag på utsiden som beskytter en geleaktig kjerne. Overbelastning og gjentatte bevegelser kan føre til svekkelse av det ytre laget. Hvis ødeleggelsen er stor nok kan kjernen skli ut.

Hva forårsaker prolaps?
Økt press på en mellomvirvelskive kan forårsake en skiveutglidning. Dette kan være alt fra aktiviteter som å bøye seg, løfte noe eller vri seg, og til og med hosting eller nysing. Det er uvanlig at unge under 30 år opplever prolaps da en skiveutglidning ofte skjer i en allerede nedslitt mellomvirvelskive.

Du kan forhindre prolaps med å ta vare på ryggen og spesielt være ekstra forsiktig med tunge løft. Aldri løft med bøyd rygg, ryggen skal være strak! Mosjon og styrkeøvelser vil også styrke muskler som er med på å støtte ryggen og vil være nyttig.

Med mye stillesittende arbeid foran datamaskin er det en rekke ting du kan gjør:

  • Ta regelmessige pauser
  • Sitte i en god stol med god støtte for korsryggen
  • Hold føttene på gulvet
  • Hvil underarmene på arbeidsbordet når du bruker tastaturet
  • Unngå at ryggen og nakken stivner

Symptomer
Sterke smerter i nakken, skulderen og nedover armen er alle symptomer på prolaps i nakken. Smertene kan være svært pinefulle og muskelkrampe er vanlig. Noen ganger føles smerten kun i armen, eller kun i nakken. I tillegg til smerte kan en føle svakhet i overarmen.

Behandling av prolaps i nakken
Skiveutglidning i nakken behandles trygt hos kiropraktor uten bruk av kirurgi. Behandling innebærer milde teknikker som legger presise trykk på ryggraden. Dette letter trykket på mellomvirvelskiven og gjør at ryggraden kan justere seg selv. Første del av behandling består ofte av hvile og smertelindring.

Kiropraktorbehandling kan være svært effektivt for en prolaps i nakke, og vil forsiktig hjelpe til med å gjenopprette normal bevegelse i nakken. Dette vil også kunne lette på eventuelle press på nerver, redusere betennelse og minske muskelkramper. Behandlingsplan blir nøye satt opp i forhold til dine individuelle behov.

Nakkesleng / whiplash

Nakkesleng er først og fremst forbundet med bilulykker og da spesielt kollisjon bakfra. Ethvert kraftig støt bakfra kan forårsake lignende skade. I en slik ulykke kastes nakken fremover og så bakover og de myke ligamentene i nakken strekkes. Symptomer på nakkesleng er gjerne hodepine og stivhet i nakken. I selve nakkeområdet oppstår hevelser og nerveirritasjon etter at de myke ligamentene strekkes nært bristepunktet. Dette kan føre til plager og smerter i ettertid.

Hvordan behandle en nakkeslengskade hos kiropraktor
De første dagene etter en nakkesleng er det viktig å hvile. Men i tiden som følger er det minst like viktig å få i gang normal bevegelse og fysisk aktivitet. Kiropraktor kan veilede med riktige øvelser som bistår med en fullstendig og helbredende bedring etter nakkesleng.

Symptomer på nakkesleng

Stivhet og smerte i nakken, øverst på ryggen og skuldre

  • Samme symptomer kan flytte seg nedover i armene
  • Hodepine
  • Svimmelhet
  • Tretthet
  • Smerte i kjeven
  • Forstyrrelser med synet
  • resus

Smerter i bryst og brystrygg

Smerter i øvre del av ryggen mellom skulderbladene rammer svært mange av oss. Kanskje ikke så rart når vi tenker på alt kontorarbeid som utføres i høyt tempo med runde skuldre, fremoverbøyd hode og anspente armer. Ofte sprer smerten seg opp til nakken, ut i skuldre og armer eller frem til brystet.

Vanlige tegn dersom brystsmertene kommer fra muskel- og skjelettsystemet:

  • Skarpe, krampaktige smerter i brystet – ofte på siden
  • Smertene stråler fra ryggen frem mot brystet
  • Konstant verk som kan vare i timer eller dager
  • Forverring ved bruk av armer, nakkebevegelser eller ved dype innpust
  • Smertene varierer med kroppsstillingen
  • Tidligere plager med rygg og nakke

Smerteårsaker i muskel- og skjelettsystemet:

  • Akutte feilfunksjoner (leddlåsinger) i leddene mellom ribben og ryggsøylen
  • Øm og stram muskulatur i bryst og brystkasse
  • Dårlig holdning som låser pusten
  • Stress, anspenthet og ensidige arbeidsstillinger
  • Angst og depresjon påvirker holdning, pust og smerteopplevelse
  • Ribbensbrudd
  • Skiveprolaps i nakken
  • Kompresjonsfrakturer og osteoporose (benskjørhet)

Vi har alle naturlig nok stor respekt for brystsmerter av frykt for hjerteproblemer. Ta alltid brystsmerter alvorlig. Bare 20% av pasienter med brystsmerter som blir undersøkt med tanke på hjertesykdom har faktisk en hjertelidelse. Heldigvis har oftest brystsmerter mer ufarlige årsaker som muskelspenninger og låste ledd i brystryggen.

Frykt for alvorlig sykdom forsterker muskelspenninger og øker smerteopplevelsen. En ond sirkel oppstår.
Mange er dem som har opplevd god hjelp hos kiropraktor hadde smerter mellom skulderbladene og akutte smerter som stråler frem i brystet. Kiropraktorens viktigste oppgave vil alltid være å utelukke alvorlige årsaker til smerten som krever legebehandling. I behandlingen brukes en rekke forskjellige metoder og teknikker for å redusere smerte og gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling av stive og smertefulle ledd
  • Løsgjøring av stram og smertefull muskulatur
  • Holdningskorreksjon
  • Råd om arbeidsteknikk
  • Gi deg råd om pusteteknikk
  • Bevisstgjøring av eventuelle psykiske årsakssammenhenger

Skuldersmerter

Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som din kiropraktor kan undersøke, diagnostisere og behandle. Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer.

Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid. Skulderbladenes stilling og støttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser. Ensidige arbeidsstillinger gjør at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbøyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulære støtte, de små, stabiliserende skuldermusklene overbelastes og det kan bli trangt for senene som går innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen. Over tid kan lett det oppstå betennelse og slitasjeforandringer i sener og ledd.

Slik kan du selv forebygge skuldersmerter:

  • Unngå overbelastninger og ensartede løft
  • Unngå mye og ensartet jobbing i skulderhøyde
  • Tren skuldermusklene dine
  • Ha en god holdning; rett deg opp så faller skuldrene på plass
  • Oppsøk kyndig hjelp i tide

Sene- og slimposebetennelse i skulderen

De største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjør deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse.

Når en sene er betent, oppstår smerter når muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven, og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles impingement syndrom. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smører bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan også bli betent og dette kalles subacromial bursitt.

Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement:

  • Skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hånd
  • Hoven, varm og øm muskulatur

Dette kan du gjøre selv:

  • Plassere is eller kuldepakninger i ca. 20 min. på smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle være til hjelp de første par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngå de mest smertefulle bevegelsene
  • Unngå å ligge på den vonde skulderen

Ved skulderplager vil kiropraktoren både behandle skulderen lokalt for å dempe smerte, redusere betennelsen og øke blodtilførselen, samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd. En korrekt diagnose er avgjørende for et vellykket behandlingsresultat. Derfor vil kiropraktoren ofte ta røntgenbilder, ultralyd eller henvise til CT/MR. Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Slitasje og forkalkning i skulderen

Slitasje og forkalkning i skulderleddet er svært vanlig hos middelaldrende og eldre mennesker. Dette er naturlige aldersforandringer fordi senene blir slitt, ofte fordi blodforsyningen blir dårligere med årene. Da skal det mindre til før skulderen overbelastes.

Typisk er det at smertene utvikler seg gradvis over tid, kommer og går for så å bli riktig plagsomt. En slik tilstand kan forbedres og i noen tilfeller helbredes helt. Det er helt avgjørende men en korrekt diagnose. Kiropraktoren gjør gjerne en klinisk undersøkelse og følger kanskje opp med røntgen, CT, MR eller ultralyd. Tabletter og sprøyter har kun forbigående effekt. I slike tilfeller viser det seg at gjenopptrening av muskler og sener og opplæring i riktig bruk av skulderen har best effekt. Forskning har vist at trening har like bra effekt som operasjon. Kiropraktoren vil hjelpe deg i gang med treningen eller henvise deg til fysioterapeut. Hvis derimot trening ikke hjelper så kan kiropraktoren henvise deg til ortoped for å vurdere en operasjon. Etter en skulderoperasjon følger en lang periode med opptrening.

Frossen skulder/ skulderkapsulitt

Et vanlig forløp karakteriseres ofte av at skulderen først blir stiv og vond for deretter å stivne helt eller delvis. Det er viktig å få stilt en korrekt diagnose, for i motsetning til andre skulderlidelser vil trening gjøre skulderen verre.

I en akutt fase kan tabletter eller kortisonsprøyte virke smertedempende. Kiropraktoren behandler musklene rundt skulderbuen for å øke bevegeligheten og for å gi smertelindring. Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen for pasienter med frossen skulder er god. 95% av pasientene blir helt friske, men det kan ta opp til ett og to år.

Muskelsmerter (skuldermyalgi)

Dette er noe de fleste av oss har erfart. Hvis muskulaturen overbelastes eller feilbelastes over lengre tid, vil det begynne å verke og dannes triggerpunkter i muskulaturen. Aktive triggerpunkter vil gi en verkende smerte hele tiden fra muskelen. Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning.

Ved alle skulderdiagnoser er det svært viktig å fjerne årsaken til feilbelastningen. Leddlåsninger i nakke og mellom skulderblad er ofte skyld i at muskulaturen ikke er i balanse, noe som igjen vil resulterer i et unormalt bevegelsesmønster. Da vil muskulaturen bli stram og uelastisk, og det dannes triggerpunkter. Dette er punkter i musklene som er svært ømme å trykke på og hvis de er aktive kan avgi konstant verk. Kiropraktoren er ekspert på å finne triggerpunkter i musklene og behandle disse. Øm og verkende muskulatur i nakke og skulder gir lokal smerte, men kan også være årsak til smerte som stråler ned i armen.

Impingementsyndrom

Denne tilstanden er en av de vanligste skulderlidelsene. Den kjennetegnes gjerne ved at skulderen er smertefull når armen heves og blir vridd innover samtidig. Eneste utvei for denne tilstanden kan være kirurgi, men i de fleste tilfellene kan tilstanden behandles og rehabiliteres.

Smerter i armen

Smerter som stråler ned i armen og i noen tilfeller helt ut i fingrene kan ha forskjellige opphav til smerten. Viktig er det at både håndledd, albueledd, skulderledd, muskler og ikke minst nakken blir undersøkt grundig for å lokalisere smertekilden.

Kiropraktoren gjør gjerne en ortopedisk og nevrologisk undersøkelse for å kartlegge problemstillingen. Ved å teste nervenes evne til å gi svar på hudfølelse, muskelstyrke, muskelreflekser, koordinasjon m.m., vil kiropraktoren være i stand til å oppspore kilden til problemet. I enkelte tilfeller vil det være ønskelig å utrede videre ved hjelp av billeddiagnostikk som røntgen, CT, MR eller ultralyd.

Dataplager

Belastningsrelaterte smerter skyldes ulike typer av belastninger; ensidighet, gjentagelser, høyt arbeidstempo og/eller kraftanstrengelser.  Ømhet og irritasjon er kroppens egne reaksjoner på ”slitne” muskler og sener. Symptomene er et varsel om at man skal bruke kroppen på en mer fordelaktig måte; mindre ensidig og mindre anstrengende.

Vanlige symptomer:

  • Smerter i nakke og skulder
  • Muskelømhet eller smerter i albue og underarm, ofte på underarmens overside
  • Forsterkning av smertene ved arbeid over lenger tid, redusering ved hvile
  • Hodepine
  • Såre og råde øyne
  • Smerter, nummenhet og hevelse i underarm og hånd, ofte om natten

Utbredelse og varighet

Blant fagfolk har man i grove tall beregnet seg frem til at rundt 20.000 er sykmeldt hver dag på grunn av slike muskelrelaterte plager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er dette et forsiktig anslag som tar utgangspunkt i at for en tredjedel av dem som har muskel- og skjelettplager, er plagene knyttet til jobben.

De vanligste dataplagene:

  • Stiv nakke. Kan komme av at du ikke har god nok støtte for armen din. Nakkemusklene aktiviseres hver gang du bruker armene. Har du god støtte for armene, avlaster du samtidig musklene i nakken.
  • Konsentrert arbeid, spent nakkemuskulatur og anstrengt syn fører ofte til hodepine foran dataskjermen.
  • Skulderen blir øm og smertefull, senebetennelse i skulderen kan gjøre så vondt at det blir umulig å løfte armen. Ofte verker skulderen om natten.
  • Er egentlig en irritasjonstilstand i muskelfestene på utsiden av albuen som fører til lokale smerter med utstråling ned i armene. Smertene kan gjøre at det blir vanskelig å løfte og gripe ting, som å løfte en kopp fra et bord. Tennisalbue kan komme av vedvarende spenning av musklene i underarmen eller av kortvarige, intensive feilbelastninger.
  • Betennelse i underarm. Det er dette som først og fremst forbindes med ”musesyke”. Kommer av langvarig muskelbruk og ved ensidig, gjentatt arbeid med hendene. Muskler og sener i underarmen blir ømme og smertefulle. Det kan også komme hevelser.
  • Håndsmerter. «Carpal tunnel syndrom» gir smerter og følelsesforstyrrelser i hånden. Kan også gi en prikkende, stikkende følelse. Kommer av at en nerve i håndleddet er blitt avklemt.

(Kilde: Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Den onde sirkelen

Resultatene ved tradisjonell lokal behandling av smertestedet og avlastning ved eksempelvis musearm eller tennisalbue er ofte skuffende; selv om man får forbigående lindring kommer smertene raskt tilbake når aktiviteter gjenopptas.
En senebetennelse eller et betent muskelfeste er som regel et resultat av at det er oppstått et galt spennings- og bevegelsesmønster som kan omfatte muskler, ledd, bindevev og nervesystem fra nakken og helt til ut i fingrene. Denne onde sirkelen brytes først effektivt når en finner de underliggende feilene og korrigerer disse.
Ved en tennisalbue vil det derfor eksempelvis være viktig å undersøke ledd og muskulatur i nakke, skulder, underarm og hånd for å finne årsaken til betennelsen.

Dette kan du selv gjøre:

  • Utnytt alle naturlige muligheter for variasjon
  • Planlegg arbeidsoppgavene slik at du kan veksle mellom PC-arbeid og andre arbeidsoppgaver gjennom dagen
  • Ta sittestilling, arbeidsstilling og bevegelser opp til vurdering
  • Sørg for å få god støtte for underarmen din
  • Ta i bruk funksjonstastene på maskinen i stedet for musen
  • Sjekk synet; anstrenger du øynene får du også nakkespenninger og hodepine
  • Bytt ut TV-titting med trening! Det blir mer enn nok sitting foran skjermen på jobb så sørg heller for å gi overkropp og skuldre, armer og nakke god mosjon og trening

Her er noen tips for å optimalisere kontorplassen din:

  • Plasser stolen slik at du sitter rett foran skjermen. Juster høyden slik at du får én 90 graders bøy på knærne. Unngå å sitte for lenge og benytt enhver anledning til å gå litt.
  • Ha tilstrekkelig plass til tastatur, skjerm og mus på bordet. Ha de tingene du bruker mest nærmest deg. Det skal være minst 5 cm mellom lårets overside og bordets underside. Prøv deg frem.
  • Tastene skal yte motstand uten å være tunge å trykke ned. Ikke trykk hardere enn nødvendig. Noen foretrekker håndleddsstøtter som ligger foran tastaturet, dette kan gi belastning der håndleddet hviler.
  • Musen bør være ergonomisk formet slik at hele hånden hviler på musen. Forsøk å bruke så få muskler som mulig. Varier gjerne mellom å ha musen på venstre og høyre side av tastaturet.
  • Plassér skjermen rett foran deg, med overkanten i øynehøyde og med en avstand på ca. 40 cm. Unngå refleksjoner fra vindu og lamper.
  • Sørg for god ventilasjon. Romtemperatur på rundt 20 grader passer for de fleste. Skjerm deg fra støy.

Golfalbue

Golfalbuen er betydelig sjeldnere enn tennisalbuen, men tilstanden har mange likhetstrekk. Den store forskjellen er at den involverer musklene som bøyer håndleddet og smertene er lokalisert på innsiden av albueleddet. Undersøkelse og behandling er tilnærmet lik som ved tennisalbue. Se derfor under avsnittet «tennisalbue».

Tennisalbue

Tennisalbue er en tilstand som ikke bare rammer tennisspillere. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte over knokkelen på utsiden av albuen. Smerten forverres ved aktivering av involverte muskelgrupper som ved grep, bakoverbøyning av håndleddet samt ved uttøyning.

Smerten kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Smerteopplevelsen kan være borte ved hvile av armen. Det er ikke uvanlig om pasienten føler nummenhet i det smertefulle området. De fleste rapporterer dessuten om stivhetsfølelse i musklene rundt albuen. Det er sjelden nødvendig med billeddiagnostikk for å stille en korrekt diagnose. Omtrent halvparten av de som utvikler en kronisk tilstand vil oppleve en spontan bedring ved at man regulerer sin egen aktivitet i forhold til hva man tåler. Men dette er en tilstand som fort kan utvikle seg til å bli kronisk. Søk derfor hjelp hvis symptomene vedvarer.
Du kan selv bidra med å tøye involverte muskelgrupper. Dette kan kiropraktoren vise deg. Samtidig bør du få et øvelsesprogram som du kan gjøre hjemme.

Ofte er denne type tilstander ledsaget av et høyt spenningsnivå i musklene i nakke, skulder og arm. Det er derfor viktig å undersøke nakke og øvre brystrygg, hvor man erfaringsmessig finner forhold som forårsaker den økte muskelspenningen.

Smerter i hånd, håndledd og fingre

Slitasjegikt i håndleddet

Håndleddsroten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og «gnisnings»-følelse og hevelse er de vanligste symptomene. Sikker diagnose kan gjøres ved røntgen eller ultralydundersøkelse.

Behandling er gjerne med avlastning og kan gjøres effektivt hvis man benytter en håndleddsstøtte som man kjøpe in bandasjistforretning. Betennelsesdempende medikamenter i pilleform eller gel kan hjelpe. Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale. Bevegelse er viktigst. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.

Slitasjegikt i fingrene

Slitasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingre samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for «heberdenske knuter».
Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger slitasjeforandringer i leddene. Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden.
Bruk av glucosaminsulfat har vist lovende resultater i behandlingen av slitasjeforandringer i ledd. Spør kiropraktoren for mer informasjon.

Carpal tunnel syndrom

Hvis du mister følelsen i fingrene samtidig som fingrene gjør vondt, da kan det hende du har en tilstand som kalles carpal tunnel syndrom. Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro, og det kan hjelpe å riste eller massere hånden. Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.

Nedover armene våre går det mange nerver og blodårer. Nervene styrer musklene og setter oss i stand til å føle både smerte og berøring. I håndleddet går en av nervene gjennom en tunnel som kalles karpaltunnelen. Her kan det bli for trangt og da oppstår det problemer.

Karpaltunnelsyndrom kan oppstå dersom man gjør repeterende bevegelser, f.eks. med en saks, eller etter å ha skrevet mye på et tastatur, men det kan også oppstå uten noen spesiell foranledning. En evt. operasjon går ut på at man åpner «taket» i tunnelen ved at man spalter en liten sene i håndleddet. Du får ikke plagene tilbake etter at du er blitt operert!

Seneskjedebetennelse

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp.  Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt, kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bløtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

Smerter i korsryggen/bekkenet

Akutt vondt i ryggen, også kalt akutt lumbago, er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Dette er den vanligste plagen i muskelskjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse. Mange blir raskt bedre, men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias, eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago). Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor må forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv. Søk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer:

  • Kan oppstå akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • ”Kom-i-gang”-smerter etter langvarig ro
  • Best å gå og ligge
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte
  • Ryggen ”svikter”
  • Smerter ned i hofte og ben

Vanligste årsaker:

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

Utbredelse og varighet:

  • 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager siste året
  • 1 av 10 har ryggsmerter nå

Dette kan du selv gjøre:
Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig, slik at klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynn å gå så snart du klarer det. Konsentrer deg om å slappe av, slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt. Si til deg selv at det går over. Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive. Gå heller mange korte turer enn en lang. Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen.

Isjas

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og setepartiet til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.

Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette er:

  • Betennelse rundt nerveroten som oppstår ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem.

Vanlige symptomer

Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:

  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarpe, intense og veldefinerte, ofte beskrevet som en ”elektrisk strøm” eller et ”tak” inne i benet.

Det kan være vanskelig å gå på tærne eller hælene, fordi trykket på nerven kan lamme fot- og leggmuskulatur.

Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller borte, følsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5 og 10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias.
  • Gravide er mer utsatt for å få isjias.
  • Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80% blir bra uten operasjon i løpet av tre måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5% av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Når bør du oppsøke en kiropraktor?

Hvis du får isjiassymptomer vil du komme raskt til hos kiropraktor, få en diagnose og bli raskt satt under riktig behandling for å hindre langvarige plager.

Kiropraktisk behandling av isjias

Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi.

Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Prolaps kan ikke ses på vanlige røntgenbilder. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse. CT og MR-bilder gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tilfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.

Kiropraktisk behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Dermed forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres, og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir fraktet bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias må opereres. Kun ved vannlatingsforstyrrelser som skyldes at også blæren er lammet skal det henvises til operasjon umiddelbart. Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt. Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

Dette kan du gjøre selv:

  • Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket er størst på skiven når du sitter.
  • Klarer du å bevege deg litt er det bra om det så bare er å rusle litt rundt i huset.
  • Finn bevegelser som minsker smerten i benet, unngå bevegelser som øker bensmertene
  • Veksle mellom bevegelse og avlastning i stillinger hvor du har minst mulig smerte. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive.
  • Gå heller mange korte turer enn en lang.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen.
  • Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette demper spenningene i musklene for en stund.
  • Bevege tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen

 

Slik kan du selv forebygge:

  • Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder normal funksjon i ryggens muskler, ledd og skiver.
  • Har du problemer med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke vent med å oppsøke hjelp hos kiropraktor. Bruk sunn fornuft ved store og tunge belastninger, ikke løft over evne.

 

Dette er ikke isjias:

Utstrålende smerter nedover lår og legger er oftest ikke isjias. De fleste har faktisk «falsk» isjias som kalles isjialgi. Eksempler på dette er leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter og senefestebetennelser i setet og rundt hoften, låsninger i bekkenleddene eller skader i mellomvirvelskivene. Når muskulatur og ledd blir tilstrekkelig irritert eller betent, vil smerten spre seg nedover. Du behøver ikke ha isjias fordi du har prolaps! Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse oppstår.

Prolaps

Mellom ryggvirvlene finner man bruskskivene/mellomvirvelskivene. Disse består av hard brusk samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker, kan skivemateriale presse seg ut gjennom sprekken. Da oppstår det en prolaps.

Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av befolkningen til enhver tid har prolaps i ryggen. Har man rimelig god plass i ryggmargskanalen, kan man fint ha en prolaps uten å kjenne noe vondt i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis den blir så stor at den trykker på en nerverot samtidig som det oppstår en ibetennelse i området. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten.

Men selv om en har fått en isjias, så er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar, forsvinner smertene. Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn opretiv behandling på sikt. Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Spør kiroraktoren som er din nerve-muskel-skjelett-ekspert.

Bekkenlåsning

Leddene mellom korsbenet og bekkenet kalles bekkenleddet eller iliosacralleddet. I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er ofte kilden til smerte i bekken, setet, lyske, lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankelen. Disse to leddene beveger seg ikke mye, men er likevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. Smerter fra dette området forverres ofte ved stillstand og spesielt ved sitting. Lindring oppnås ved gange og bevegelse generelt. Spesifikk leddbehandling samt triggerpunktbehandling i bekken og seteregion gir ofte rask lindring. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet.

Kvinner og graviditet

Et svangerskap kan by på en del utfordringer. For den gravide finnes det mange gode grunner for å velge et medikamentfritt behandlingsalternativ.

Utover i svangerskapet vil kroppen forandre seg i stor grad. Magen vokser, svaien i ryggen blir større, vekten øker, krumningen i brystryggen blir større og magemusklene øker i lengde. Dette er bare noen av de mange forandringer som oppstår i løpet av 9 måneder. I tillegg vil kroppen undergå hormonelle forandringer; blant annet for å gjøre fødselen lettere. Alle disse faktorene er med på å gjøre kvinnen utsatt for muskelskjelettplager i denne perioden. De vanligste problemene som oppstår i svangerskapet er: hodepine,migrene, bekkenløsning, og smerter i rygg, bekkenet, mellom skulderbladene, i brystkassen, nakke, skuldre,  håndledd eller ankler. Snakk med din kiropraktor som kan gjøre svangerskapet lettere for deg.

Bekkenløsning

Smerter i rygg, bekkenet eller mot symfysen under eller etter graviditet, kan være symptomer på bekkenløsning, men det kan også skyldes andre tilstander. Din kiropraktor vet å skille mellom de forskjellige tilstandene.

Under svangerskapet skilles det ut hormoner som gjør at leddbånd i bekkenringen blir elastisk. Hos noen kvinner kan dette oppleves som smertefullt og plagsomt. Vi kaller det da for bekkenløsning.

Symptomer:

Smertene er gjerne relatert til belastning og lokalisert til bekkenledd og symfysen. Utstrålende smerte til seteregion og ben er ikke uvanlig. Smertene tiltar i løpet av dagen og forverres ved bevegelse/belastning. Symptomene lindres ved ro.

Behandling:

Symptomer på bekkenløsning kan være veldig plagsomt, men det er viktig å være klar over at i de aller fleste tilfellene går plagene over kort tid etter fødsel. Bekkenløsning ligner en kronisk forstuing og vil bli behandlet med samme forsiktighet. Ofte vil kiropraktoren finne nærliggende ledd og muskler med feilfunksjoner. Disse korrigeres på en skånsom måte. Råd, veiledning og øvelser er en del av behandlingen.

Etter fødsel

Etter fødselen vil kroppen gradvis forandre seg tilbake til normal tilstand. Mange vil imidlertid oppleve at «verden» har forandret seg, og at kroppen ikke fungerer like lett som tidligere. Da kan det være greit å ha en kiropraktor som kan hjelpe deg i gang igjen.

Det er viktig at man er litt tålmodig de første ukene. Gi kroppen tid til å finne seg selv igjen. Magemusklene, rygg- og hoftemusklene, og ikke minst musklene i bekkenbunnen har vært utsatt for store påkjenninger og forandringer. Disse trenger tid etter fødselen. Noen uker senere vil man gå inn i en fase hvor musklene trenger trening. Kiropraktoren kan gi deg veiledning om hvordan du skal gå frem, og hva du kan bidra med selv. Vedvarende bekkensmerter etter fødsel bør utredes av kiropraktor. Ofte finner man feilfunksjoner i ledd og muskler som kan behandles på en enkel og skånsom måte.

Smerter i hoften/lysken

Slitasjegikt i hoften (coxartrose)

Smerter i lysken, setet eller hoften utstrålende smerte til utsiden av låret og rundt kneet. Dette kan være symptomer på slitasje i hoften. Dette kalles for coxartrose. Ofte vil pasienten presentere seg med en haltende gange. Slike symptomer kan imidlertid også være tegn på andre lidelser. For eksempel vil muskulære spenninger i musklene rundt hoften gi tilsvarende symptomer. En leddlåsning i bekkenet eller en betennelsestilstand vil også ha mange overlappende symptomer. Kiropraktoren vet hvordan den riktige diagnosen skal stilles. Ved en coxartrose vil brusken rundt hoftekulen være slitt. Dette kan man få bekreftet ved å gjøre en radiologisk undersøkelse (røntgen, CT eller MR).

Lyskesmerter

Smerter i lysken kan ha ulike årsaker. Smertene kan være bare lokalt eller være sammenfallende med rygg eller hoftesmerter. Pasienten kan ha alt fra svært diffuse smerter til intense. Hos menn kan smertene stråle ned til testikkelen. Kiropraktoren opplever ofte at pasienten med lyskesmerter er engstelig og mange har vært utredet andre steder allerede uten at man har klart å identifisere smertekilden. Dette er imidlertid kiropraktoren godt trent til å utrede. Ofte vil årsaken til smerten være en leddlåsning i nedre del av korsryggen eller fra en irritasjon av bekkenleddet. Nevrologiske forbindelser gjør at problemer i disse områdene vil gi utstrålende smerte til lysken. Behandlingen består da i å korrigere leddlåsningen samt musklene i det omkringliggende området. Dette er ofte en svært takknemlig tilstand å behandle for kiropraktoren.

Hoftesmerter fra rygg eller bekkenet

Det er ikke alltid like lett å finne ut nøyaktig smertekilden som gir opphav til smerter i ryggen, i setet, i hoften, i lysken eller ned i låret. Kiropraktoren er i midlertid veldig godt trent til å diagnostisere denne type tilstander. Leddlåsninger og feilfunksjoner i ryggen gir ofte opphav til stram, uelastisk og smertefull muskulatur i leddnært vev. Disse musklene gir ofte utstrålende smerte til sete, hofte, lyske eller lår.

Smerter i lår og legg

Akutt muskelskade

En akutt muskelskade i lår eller legg oppstår når fibre i muskelen forstrekkes eller rives av. Har du drevet idrett er det stor sjanse for at du har opplevd å få en strekk i en muskel. Heldigvis er de fleste beskjedne og går fort over av seg selv, men av og til ser vi større avrivninger som fører til blødninger i muskelen. Slike akutte muskelskader oppstår gjerne under idrett eller annen fysisk belastning. Da er det greit å vite hva man skal gjøre umiddelbart etter at skaden har oppstått. Målet med behandlingen er å begrense blødningen og forebygge eller lindre smerter som måtte oppstå. En god akuttbehandling er å følge PRICE-prinsippet (Protection, Rest, Ice, Compression, Elevation).

Beskyttelse og hvile er kanskje det mest innlysende elementet i behandlingen. Vedvarende aktivitet av det skadede området vil kun føre til mer blødning og inflammasjon (betennelsesreaksjon).  Is legges på det skadede området. Da kan man benytte noe man har i fryseren eller isposer som man får kjøpt på apoteket eller i en sportsforretning. Effekten av denne type kuldebehandling er nok ikke avgjørende. Forskning har vist at kulden ikke trekker særlig langt inn i vevet og at blodgjennomstrømmingen kun reduseres i begrenset grad.

Kompresjon er det absolutt viktigste elementet i denne akuttbehandlingen. Bruk en pelott (eller en ispose) og legg på det skadede stedet og surr rundt med et elastisk bind. Det er viktig at bindet er stramt nok. Elevasjon er det siste elementet i denne behandlingen. Forsøk å holde det skadede stedet så høyt som mulig, helst 30 cm over hjertehøyde. Dette for å redusere blodtrykket mot skadestedet så mye som mulig.

Generelt om smerter i låret

Smerter i låret kan by på en diagnostisk utfordring. Det kan dreie seg om en ren muskelskade som har oppstått under idrett eller annen aktivitet, men smerter i låret kan også være utstrålende smerter fra en annen del av kroppen.

Hvis det ikke dreier seg om en akutt muskelskade i låret, er det som regel den utstrålende smerten til fremside eller bakside av låret som kiropraktoren vanligvis ser i sin praksis. Dette er smerter som har sin opprinnelse ett sted, men som så stråler ut til et annet sted. Ryggplager kan gi utstrålende smerte til lår og legg. Dette kan skyldes funksjonelle feil i måten ryggen beveger seg på, eller det kan skyldes et skiveprolaps. Eksempler på problemer som dette vil være et skiveprolaps i søylens nederst del som presser på isjiasnerven og gir utstrålende smerte på baksiden av låret og helt ut i foten.

Et annet eksempel vil være et skiveprolaps høyere opp i korsryggen som kan gi utstrålende smerte til fremsiden av låret. En hofteslitasje (coxarthrose) kan gi utstrålende smerte til lyske, utside og fremside av lår samt rundt kneet.

Det finnes mange tilstander som gir utstrålende smerte til lår og legg. En kiropraktor har høy kompetanse innen differensialdiagnostikk som er viktig for å kunne skille mellom alle disse tilstandene.

Smerter i kne

Fremre kneskjellssmerte

Pasienten får smerteøkning ved sitting med bøyde knær. Kinobesøk er ubehagelig, og huksitting er smertefullt og vanskelig. Å gå ned trapper eller en bratt nedoverbakke medfører økt smerteopplevelse. Diagnosen er ikke alltid like lett å stille fordi det er mange andre knediagnoser som har overlappende symptomer. En øvet kliniker derimot vil kunne skille diagnosen fra lidelser som meniskskader, leddbåndsskader, kneskjellseneskade (jumper´s knee).

Slitasje i kne

Artrose (slitasje) rammer ofte ben i kneet og er en vanlig årsak for smerte hos eldre. Den beskyttende leddbrusken slites bort og dette fører til leddbetennelse. En betydelig andel flere kvinner blir rammet av artrose enn menn.

Årsaker til artrose i kne

Artrose i kneet oppstår vanligvis hos mennesker over 50 år, og kommer ofte som følge av naturlig aldring. Med aldring øker vannmengden i leddbrusken og sammensetningen av protein brytes ned. Med tiden forringes brusken, og i langt fremskreden artrose forsvinner leddbrusken helt mellom bena i kneleddet. Tap av leddbrusken gjør at knoklene gnisser mot hverandre. Dette fører til smerte og begrenset bevegelighet.

Følgende risikofaktorer kan også spille en rolle:

  • Arv
  • Overvekt
  • Tidligere skade i kneet
  • Belastende arbeid
  • Sykdom eller betennelse

Symptomer på artrose i kneet

Osteoartritt (artrose) er en sykdom i kneleddet som ikke rammer andre organer i kroppen. Det mest vanlige symptom på artrose er smerte i kneleddet etter mye bruk. Smerten øker gjerne utover dagen. En kan også oppleve hevelse, varme og knirking i kneleddene. Svært fremskreden artrose hvor all leddbrusk er borte, gir smerter selv om man holder seg i ro.

Vanlige symptomer på artrose i kneet kan være følgende:

  • Smerter ved bevegelse
  • Begrenset bevegelighet
  • Hevelse, betennelse og ømhet i kneleddet
  • Misdannelse i kneet

Behandling

Behandling av artrose i kneet kan innebære spesielle øvelser som styrker musklene, hjelpemidler til å gå, og eventuelt antiinflammatoriske midler. I enkelte tilfeller erstattes leddbrusken eller deler av kneet med bruk av kirurgisk inngrep. Diagnostisering av artrose i kneet gjøres ofte med bruk av røntgenbilder. Blodprøve kan tas for å utelukke andre sykdommer. Mange pasienter opplever god effekt med å gå ned i vekt og redusering av aktiviteter som legger stor vekt på kneleddet. Behandling hos kiropraktor tar utgangspunkt i smertelindring og øking av bevegelse i kneet for å kunne forbedre livskvaliteten hos pasienten.

Meniskskade i kneet

Skade i meniskene er en av de vanligste skadene som rammer kneet. Meniskskade kan ramme alle aldersgrupper. Med alderen svekkes meniskene i kneet og eldre er derfor mer utsatt. Unge mennesker skades ofte i idrett eller ved en kraftig vridningsskade.

Meniskene (også kalt knebrusk) er kileformede bruskstykker som fungerer som støtdempere. Vi har to menisker i hvert kne og de ligger mellom skinnebenet og lårbenet.

Menisken skades ofte ved en plutselig og voldsom vridning av kneet gjerne mens kneleddet er under belastning. Dette er en vanlig idrettsskade hos fotball- og tennisspillere. Eldre kan rammes av meniskskader som følge av degenerasjon i kneet.

Symptomer på meniskskade

Ved en meniskskade kan du oppleve følgende i kneet:

  • Hevelse
  • Stivhet
  • Smerte
  • Vanskelighet med å rette ut kneet
  • Uten evne til å legge vekt på det rammede kneet

Behandling av skade i menisken

Hvis du har mistanke om meniskskade er det viktig å utføre tradisjonell akuttbehandling av kneet som innebærer hvile, kaldt omslag, kompresjon og heving av foten. Skade i meniskene kan også behandles kirurgisk med bruk av artroskopi. Artroskopi, eller kikkhullsoperasjon, er en form for diagnostisk undersøkelse eller inngrep i kneet. Inngrepene utføres ved hjelp av små hull i huden rundt kneet. Kirurgen har fullt innsyn inn i kneleddet ved hjelp av lysrør og fiberoptikk som sender bilder til en videoskjerm. Det er viktig å stille rett diagnose for å kunne sette i gang med riktig behandling og rehabilitering. Kiropraktoren har lang erfaring med meniskskader og pasienter har god og langvarig virkning av behandling.

Korsbåndskade

Korsbåndskade er en av de mer alvorlige kneskader. De oppstår ved kraftig strekk eller rift i korsbåndene i kneet. Korsbåndene er sterke senebånd som danner et kors inni kneet. De hjelper til med å holde kneet stabilt når kneleddet beveger seg.
Fremre korsbånd går på kryss og fester fremre del av skinnebenet til bakre del av lårbenet. Dette korsbåndet kontrollerer bakover og fremover bevegelse av kneet og er på den måten med på å stabiliserer kneleddet. Det hindrer også skinnebenet fra å bevege seg fremover foran lårbenet.
Bakre korsbånd går også på kryss og fester bakdelen av skinnebenet til fremre del av lårbenet. Dette korsbåndet hjelper til med å kontrollere kneets bevegelser bakover og fremover. Du kan begrense hevelsen ved å legge trykkbandasje rundt kneet.

Årsaker til korsbåndskader

Korsbåndskade skjer ofte i forbindelse med idrett hvis korsbåndene utsettes for en kraftig strekk som kan resultere i en flenge eller full avrivning. Dette kan oppstå i flere situasjoner som for eksempel ved direkte støt mot kneet, vridning av kneet med foten på bakken eller en plutselig bevegelse.

Symptomer

  • En kneppende lyd kan noen ganger høres i kneet etterfulgt av sterke smerter
  • Markant hevelse
  • Påfølgende smerter i kneet (dager eller uker)
  • Ustabilitet

Med mistanke om korsbåndskade skal umiddelbar førstehjelp settes igang i form av nedkjøling og heving av kneet. Det er også viktig å hvile 2-3 dager etter skaden.

Gradering av korsbåndskade

Leddbåndskader har tre alvorlighetsgrader som også dekker korsbåndskader:

  • Grad I: Leddbåndet har blitt utsatt for en svak strekk, men fungerer enda til å stabilisere kneet
  • Grad II: Leddbåndet strekkes så mye at det blir løst eller får en liten flenge
  • Grad III: Full avrivning av leddbåndet. Dette gjør kneleddet svært ustabil

Behandling

Akutt behandling med hvile, is, kompresjon og heving av benet. Det er viktig å få benet undersøkt av profesjonell helsepersonell ved mistanke om korsbåndskade. Full avrivning av ledd- eller korsbånd kan ikke heles av seg selv og må rekonstrueres med kirurgisk inngrep.
Korsbåndskader er uforutsigbare og kan inntreffe hos enhver. Du kan forebygge skader i kneet ved å trene regelmessig. Styrkeøvelser som styrker musklene som støtter kneet kan være med på å betraktelig minske risikoen for leddbåndskader i fremtiden. Kiropraktoren kan veilede deg i øvelser som vil styrke musklene som støtter kneet. Behandling hos kiropraktor vil også kunne øke bevegeligheten i kneleddet etter korsbåndskade.

Smerter i fot, ankel eller tær

Ankel- og/eller fotsmerter er et vanlig problem og ofte relatert til et overtråkk eller feilbelastning over tid. Smertene kan imidlertid også skyldes andre årsaker, og det er derfor viktig å alltid gjøre en god undersøkelse i forkant av behandlingen slik at man finner riktig årsak til smertene og deretter hva som er best mulig behandling for den aktuelle årsaken.

Smerter i ankel- og fotregionen kan skyldes en lokal skade, som for eksempel overtråkk eller andre strekkskader, idrettsskade eller annen form for traume eller ulykke. En annen mulig årsak er vedvarende feilbelastning som skaper irritasjon i vevet i og omkring foten. Smertene kan også komme fra systemisk sykdom som skaper hevelser i og omkring ankel og fot, men det er mer sjeldent. Det er også viktig å huske på at smerter i fot og/eller ankel kan være refererte smerter fra et problem et helt annet sted. Eksempler på dette er isjiassmerter fra en ryggprolaps, eller refererte smerter ifra stive ledd og stramme, verkende muskler i korsrygg, sete, bekken eller ben.

Idrettsskader

En idrettsskade kan defineres som en skade som har oppstått på grunn av idrett eller fysisk aktivitet. Idrettsskader skjer innenfor de fleste idretter, men er hyppigere i kontaktidretter og ballidretter som fotball og håndball. De fleste idrettsskader rammer muskler, sener og leddbånd. Dette kalles bløtdelsskader og deles inn i akutte skader og belastningsskader som utvikles over tid.

Ved undersøkelse og behandling av idrettsskader er det svært viktig å gjøre en grundig evaluering av hele pasienten. Ved en kronisk akillesseneproblematikk vil det for eksempel være avgjørende å evaluere funksjonen i kne og korsrygg og bekken, i tillegg til undersøkelse av selve senen samt ankelleddet med fotfunksjon.

Behandlingen hos en kiropraktor kan bestå av tradisjonelle kiropraktiske teknikker som leddmanipulasjon og mobiliseringer, samt forskjellige bløtvevsteknikker som triggerpunktbehandlinger, triggerpunktbehandling med nåler (IMS), muskel-release-teknikker, stretching, og taping av ledd. Mange kiropraktorer bruker i dag også trykkbølgebehandling som en del av sin behandlingsstrategi.

Ved alle akutte smertetilstander i muskel-skjelettsystemet er R.I.C.E-prinsippet viktig;

  1. Rest (hvile). Legg merke til at det er viktig å holde området i lett bevegelse som f.eks. rolige gåturer, men også finne stillinger hvor man er mest mulig smertefri for at området skal hvile og slappe av.
  2. I-ice (is). Kjøle ned området med en kuldepakning i 15-20 minutter med et tynt beskyttende lag mot huden som f.eks. et glasshåndkle.
  3. Compression (kompresjon). Hvis mulig kan man legge på en bandasjee.
  4. Elevation (Elevasjon). Holde skade stedet mest mulig høyt.

Smertestillende medisiner kan benyttes.