De oppstår ved kraftig strekk eller rift i korsbåndene i kneet. Korsbåndene er sterke senebånd som danner et kors inni kneet. De hjelper til med å holde kneet stabilt når kneleddet beveger seg.
Fremre korsbånd går på kryss og fester fremre del av skinnebenet til bakre del av lårbenet. Dette korsbåndet kontrollerer bakover og fremover bevegelse av kneet og er på den måten med på å stabiliserer kneleddet. Det hindrer også skinnebenet fra å bevege seg fremover foran lårbenet.
Bakre korsbånd går også på kryss og fester bakdelen av skinnebenet til fremre del av lårbenet. Dette korsbåndet hjelper til med å kontrollere kneets bevegelser bakover og fremover. Du kan begrense hevelsen ved å legge trykkbandasje rundt kneet.
Korsbåndskade skjer ofte i forbindelse med idrett hvis korsbåndene utsettes for en kraftig strekk som kan resultere i en flenge eller full avrivning. Dette kan oppstå i flere situasjoner som for eksempel ved direkte støt mot kneet, vridning av kneet med foten på bakken eller en plutselig bevegelse.
Med mistanke om korsbåndskade skal umiddelbar førstehjelp settes igang i form av nedkjøling og heving av kneet. Det er også viktig å hvile 2-3 dager etter skaden.
Leddbåndskader har tre alvorlighetsgrader som også dekker korsbåndskader:
Akutt behandling med hvile, is, kompresjon og heving av benet. Det er viktig å få benet undersøkt av profesjonell helsepersonell ved mistanke om korsbåndskade. Full avrivning av ledd- eller korsbånd kan ikke heles av seg selv og må rekonstrueres med kirurgisk inngrep.
Korsbåndskader er uforutsigbare og kan inntreffe hos enhver. Du kan forebygge skader i kneet ved å trene regelmessig. Styrkeøvelser som styrker musklene som støtter kneet kan være med på å betraktelig minske risikoen for leddbåndskader i fremtiden. Kiropraktoren kan veilede deg i øvelser som vil styrke musklene som støtter kneet. Behandling hos kiropraktor vil også kunne øke bevegeligheten i kneleddet etter korsbåndskade.
