Pasienten får smerteøkning ved sitting med bøyde knær. Kinobesøk er ubehagelig, og huksitting er smertefullt og vanskelig. Å gå ned trapper eller en bratt nedoverbakke medfører økt smerteopplevelse. Diagnosen er ikke alltid like lett å stille fordi det er mange andre knediagnoser som har overlappende symptomer.
En øvet kliniker derimot vil kunne skille diagnosen fra lidelser som meniskskader, leddbåndsskader, kneskjellseneskade (jumper´s knee).
Artrose (slitasje) rammer ofte ben i kneet og er en vanlig årsak for smerte hos eldre. Den beskyttende leddbrusken slites bort og dette fører til leddbetennelse. En betydelig andel flere kvinner blir rammet av artrose enn menn.
Artrose i kneet oppstår vanligvis hos mennesker over 50 år, og kommer ofte som følge av naturlig aldring. Med aldring øker vannmengden i leddbrusken og sammensetningen av protein brytes ned. Med tiden forringes brusken, og i langt fremskreden artrose forsvinner leddbrusken helt mellom bena i kneleddet. Tap av leddbrusken gjør at knoklene gnisser mot hverandre. Dette fører til smerte og begrenset bevegelighet.
Følgende risikofaktorer kan også spille en rolle:
Osteoartritt (artrose) er en sykdom i kneleddet som ikke rammer andre organer i kroppen. Det mest vanlige symptom på artrose er smerte i kneleddet etter mye bruk. Smerten øker gjerne utover dagen. En kan også oppleve hevelse, varme og knirking i kneleddene. Svært fremskreden artrose hvor all leddbrusk er borte, gir smerter selv om man holder seg i ro.
Vanlige symptomer på artrose i kneet kan være følgende:
Behandling av artrose i kneet kan innebære spesielle øvelser som styrker musklene, hjelpemidler til å gå, og eventuelt antiinflammatoriske midler. I enkelte tilfeller erstattes leddbrusken eller deler av kneet med bruk av kirurgisk inngrep.
Diagnostisering av artrose i kneet gjøres ofte med bruk av røntgenbilder. Blodprøve kan tas for å utelukke andre sykdommer. Mange pasienter opplever god effekt med å gå ned i vekt og redusering av aktiviteter som legger stor vekt på kneleddet. Behandling hos kiropraktor tar utgangspunkt i smertelindring og øking av bevegelse i kneet for å kunne forbedre livskvaliteten hos pasienten.
Skade i meniskene er en av de vanligste skadene som rammer kneet. Meniskskade kan ramme alle aldersgrupper. Med alderen svekkes meniskene i kneet og eldre er derfor mer utsatt. Unge mennesker skades ofte i idrett eller ved en kraftig vridningsskade.
Meniskene (også kalt knebrusk) er kileformede bruskstykker som fungerer som støtdempere. Vi har to menisker i hvert kne og de ligger mellom skinnebenet og lårbenet.
Menisken skades ofte ved en plutselig og voldsom vridning av kneet gjerne mens kneleddet er under belastning. Dette er en vanlig idrettsskade hos fotball- og tennisspillere. Eldre kan rammes av meniskskader som følge av degenerasjon i kneet.
Ved en meniskskade kan du oppleve følgende i kneet:
Hvis du har mistanke om meniskskade er det viktig å utføre tradisjonell akuttbehandling av kneet som innebærer hvile, kaldt omslag, kompresjon og heving av foten. Skade i meniskene kan også behandles kirurgisk med bruk av artroskopi.
Artroskopi, eller kikkhullsoperasjon, er en form for diagnostisk undersøkelse eller inngrep i kneet. Inngrepene utføres ved hjelp av små hull i huden rundt kneet. Kirurgen har fullt innsyn inn i kneleddet ved hjelp av lysrør og fiberoptikk som sender bilder til en videoskjerm.
Det er viktig å stille rett diagnose for å kunne sette i gang med riktig behandling og rehabilitering. Kiropraktoren har lang erfaring med meniskskader og pasienter har god og langvarig virkning av behandling.
